søndag 28. april 2024

Skjermdump frå Jerusalem Post, 26.04.24
 Påska 2024 snart forbi…

No meinar eg ikkje vår tradisjonelle, «norske» påskefeiring, men den jødiske «pesach» som etter vår kalender går frå 22. til 30.04. På jødisk kalender varer festen frå 15. - 22. nisan 5784, og vert rekna i dagar som startar ved solnedgang.

 «Pesach» vert feira til minne om jødane sin utgang frå Egypt, skildra i våre Biblar frå starten av 2. Mosebok eller Exodus. (i) Dette hende for om lag 3500 år sidan. Det hebraiske namnet «Pesach» betyr «forbigang» til minne om at dødsengelen gjekk forbi husa til folket som hadde trutt det Moses sa, og hadde vore lydige.

I nytestamentleg samanheng vert slaktinga av påskelammet og dei merkte dørkarmane med blod frå lammet, åndeleggjort og overført til Jesus gjennom til dømes Johannes døyparens ord: «Sjå der Guds lam, som ber verdsens synd!» (Joh 1,29b). Evangelisten Johannes, som skreiv ned døyparen sine ord, understreka det same i det første brevet sitt: «Jesu, hans Sons blod reinsar oss frå all synd.» (1.Joh 1,7c).

Begge desse hendingane er knytte til tru. Berre dei som trudde Moses’ ord og gjorde etter det, slapp å få dødsengelen på besøk den natta. Det same er avgjerande i nytestamentleg samanheng, slik evangelisten skriv det: «For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16).

Trist påskefeiring

Skjermdump frå Jerusalem Post 27.04.24
Med 07.10.23 og det som har hendt både i Israel og for jødar elles i verda, er dette utan tvil ei heilt spesiell høgtid. Mange miste nokre av sine under Hamas- og Islamsk Jihad-massakren i Sør-Israel. Terroristane tok dessutan med seg mange tilbake til Gaza. Og så er det alle dei familiane som saknar sine fordi dei er utkommanderte i krigen, eller i verste fall, er skadde eller drepne.

I tillegg har me alle dei som ikkje kan bu i heimane sine fordi husa er øydelagde eller er under stadige angrep frå Hizbollah i Libanon. Mange har gjennom lang tid vore utan arbeid, og eg har lese at aldri har det vore så mange fattige i Israel som ikkje visste kva dei kunne setja på bordet til det tradisjonelle Seder-måltidet.

Mange jødiske heimar hadde tomme stolar ved festbordet. Stolane minte om dei som skulle ha vore der, men som på grunn av terroristane sine grufulle handlingar og eller krigen, var fråverande.

Frå tomme vogger til tomme stolar
Restar av krematgoriet i Auswitch

Bakteppet for utgangen frå Egypt, var slavearbeid og undertrykking, og i siste instans tomme vogger. Boka om utgangen frå Egypt, Exodus, starta med vilkåra jødane levde under den gongen då soga om Josef og det han gjorde for landet, var gløymt. Dei 70 jødane som kom til landet (ii), hadde på det tidspunktet vorte eit så stort folk at Farao var redd dei (iii). Først gjorde han jødane til trælar. Då det ikkje hjelpte, påla han dei jødiske jordmødrene å drepa alle guteborn som vart fødde (iv).

Men jordmødrene lydde ikkje farao, og då ei kvinne av Levi stamme fekk ein gut, gøymde ho han i tre månader. Då kunne ho ikkje gøyma han heime lenger. Deretter fortel Exodus heile soga om Moses frå han vart «dregen opp or vatnet» (v), til han stod framfor Farao med oppdrag frå Israels Gud. Og så starta ein lang og vanskeleg prosess fram til den natta påskelammet vart slakta og sette utvandringa i gang. 

I det avsnittet les me at Farao sjølv bad folket fara og ta med seg alt dei åtte. (vi) Gud hadde sagt gjennom Moses at folket skulle be egyptarane om gåver den natta. Når me ser alt folket hadde av verdiar då dei seinare skulle reisa tabernaklet, forstår me at trælefolket frå Pitom og Ra’amses vart grunnrike den natta (vii). Og tabernaklet vart reist etter at Moses hadde knust kalven av gull til støv, og kasta gullet i vatnet! (viii)

Er utgangen av Egypt eit førebilete på endetida ?

Eg har i tidlegare bloggar vore inne på teikn i tida som viser at me lever i det som vert kalla «Endetida» eller «Dei siste dagar». Jesus sjølv gav oss teikn me skulle sjå etter.

Eg undrast på om endetida vert ein prosess liknande den Moses og jødefolket måtte gjennomgå med farao i Egypt? Den gongen «hersa» (ix) farao med jødane gjennom hardt arbeid og drap av guteborn. 

Frå Gamlebyen i Jerusalem.
Er det den same ånda som rår i FN og i mange statsleiarar? Dei hersar med Israel, klandrar og kritiserer, men teier stilt om Hamas og dei andre arabiske terroristane sine ugjerningar!

Ein stat kalla «Palestina»  inne i Israel, og med folk som ynskjer alt «Frå elva (Jordan) til havet (Middelhavet)», er meir omfattande enn barnedrapa i Egypt. Faraos mål var å få slutt på jødane sin framgang i landet. Vår statsminister, våre siste utanriksministrar og fleirtalet av verda sine leiarar arbeider for noko mykje verre enn drap av jødiske guteborn. Tanken bak «Eit fritt Palestina» er for meg og mange andre ein freistnad på å redusera Israel sin framgang i Midtausten - og i verds-samanheng. Det er ein tanke Israels fiendar jublar over. Dei ser på det som ei støtte i arbeidet deira med å drepa jødane og få sletta Israel av kartet!

Guds Ord står fast!

Gud fridde ut folket sitt slik han hadde lova. Han held dom over Egypt den gongen, og det vart slutten på Farao og heile hans hær. (x) Siste boka i Bibelen skildrar det som skal skje når den noverande verdensordninga er til endes. Då står jødane og Israel framleis i fokus. Den enorme hæren som går til krig mot Israel då, vert utsletta slik Egypts hær gjorde det for 3500 år sidan, og verda sine mektige menn og kvinner går til grunne med den.

Er det utviklinga mot dette me ser framfor oss? 

------------------ 

(i) «Exodus», som betyr «Utgang», er det rette navnet på andre Mosebok. Luther endra namnet på dei fem første bøkene i Bibelen til «Mosebøkene» og nummererte dei kronologisk.
(ii) 1. Mos. 46,27.
(iii) 2. Mos.1, 8-10.
(iv) 2.Mos. 1,15-16.
(v) 2. Mos. 2,10.
(vi) 2. Mos.12, 29-33.
(vii) 2. Mos. 12, 35-36.
(viii) 2.Mos.32,20.
(ix) «Herse: kommandere, husere, bruke seg, bråke. Døme: Herse med tenarane sine».(Nynorskordboka, Det norske Samlaget,1986).
(x) 2.Mos. 12,17-30.

Merk: Bibelsitata er frå Norsk Bibel, nynorsk utgåve. Skjermdumpane frå Jerusalem Post vonar eg skal få lesarane av bloggen til å lesa JPost dagleg og slik få eit reelt bilete av det som skjer i Israel. Dei to andre bileta har eg teke sjølv.

Det er ikkje lov å bruka bilete eller tekst frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg.

søndag 21. april 2024


Fototurist i Lala-land (1)
 Jørgen hattemakar og kong Salomo

Ordtaket «Det er forskjell på Jørgen hattemakar og kong Salomo» vart brukt heime då eg var liten. Det vart sagt at Ludvig Holberg skreiv dette i ein av sine tekstar. 

Alf Prøysen gjorde ordtaket levande med sine 5 enkle og målande vers i visa om Jørgen som svarva hattar og saug «på tørre skorper og kæille det for mat» medan Salomo nytte «sitt måltid med vin og fylte fat». 

Dei levde ikkje i same verda dei to, endå «både je og Salomo kom nakne til vår jord»!  Refrenget: «Sola skinn’ på deg (i), Så skuggen fell på meg (ii), Men graset er grønt for æille,» understrekar endå klårare kor urettferdig verda eigentleg er.

Alf Prøysen, som skildra arbeidsfolka sine kår enten det var i jordbruket eller industrien, fekk skilnaden – og uretten – utruleg godt fram gjennom enkle ord og folkelege tonar. For han levde kong Salomo i «Lala-land». Men Jørgen hattemakar var frå den verda Prøysen hadde vakse opp i og kjende seg som ein del av.

Egoisme versus antisemittisme?

Denne veka har tankane mine vore opptekne med skilnaden på Anders Behring Breiviks terrorangrep 22.07.11 og Hamas sitt terrorangrep 07.10.23. 

Fototurist i Lala-land (2)
Desse to datoane som har brent seg inn i soga, synest å visa at verdien av eit menneskeliv varierer etter kven det er terroren går ut over. (iii) I Noreg var det nokre av «våre landsmenn» som vart drepne og eller måtte lida. Det gjekk hardt inn på oss alle. Og det skjedde «nær oss».

Israel og Gaza er langt vekke, og medan både regjeringar og marsjerande aksjonistar heile tida er opptekne med talet på drepne «sivile» palestinarar, er det stilt om jødane som vart drepne og eller mishandla, og dei som framleis – om dei lever, har vore i terroristane sine hender i over eit halvt år! Dei «stakkars palestinarane» ser ut til å få 90 % av sympatien. Jødiske tapte liv og liding vert nesten ikkje nemnt korkje i media eller i politiske fora.

Me, som opplevde terrorangrepet 22.07.11 her heime, hugsar skildringane som fylte media og gjorde oss både skremde og triste. Mitt inntrykk er at ingen i dette landet hadde tenkt seg at noko slikt kunne skje. Heller ikkje trur eg det fanst eit einaste normalt menneskje i Noreg som ikkje delte sorga over desse fine ungdomane som miste livet og / eller var skadde for alltid mentalt og fysisk. I det miljøet eg høyrer til, deltok alle i sorga over det som hende, uansett alder og politisk orientering.

Seinare kom alt styret om minnesmerket og skriving som etterlet seg eit inntrykk av at hendinga skulle utnyttast maksimalt politisk. På nytt og på nytt fekk me «hamra inn» at Behring Breivik var ein høgreorientert terrorist, og kor grufullt han hadde fare åt.

Statistisk samanlikning

Gatebilete frå Jerusalem.
Fredag 22. juli 2011 gjekk Anders Behring Breivik til angrep på regjeringskvartalet og på Utøya. Han drap 77 personar og skadde kanskje nokre hundre andre fysisk og psykisk. 

Tysdag 10. oktober 2023 gjekk Hamas og Islamsk Jihad til angrep i Sør-Israel. Då vart rundt 1200 israelarar (iv) drepne, og over 200 vart tekne som fangar og førde til Gaza til ein ukjend skjebne. Talet på menneske som vart skadde fysisk og mentalt, har ingen fullt oversyn over, men det er utan tvil snakk om mange tusen.

Forskjelleg verdisetjing?

Medan nordmenn – sosialistiske og ikkje-sosialistiske samla seg i sorg og la ned «eit hav av blomster» til minne om dei døde etter 22. juli-terroren, sa vår noverande Arbeidarparti-Senterpartiregjering «NEI!» til at kongen skulle få uttrykkja si medkjensle med Israel og jødane som opplevde terroren 07.10.23. Dei venta dessutan i lengste laget med å fordømma terroren.  Då det endeleg kom, brukte dei så forsiktige ord som dei kunne uten å missa ansikt! 

Behring Breivik sine ugjerningar vart klassifiserte som «høreside-terror». Han personleg (og eit ukjent tal av likesinna) meinte derimot at kursen landet vårt hadde valt, var så feil at det kunne forsvara bruk av terror.

Hamas og Islamsk Jihad vert rekna til venstresida politisk, noko også støtta frå forskjellege lands regjeringar indikerer. Desse regjeringane gjer alt dei kan for å få stoppa Israels strid for å eliminera terroristane. Den manglande kritikken over misgjerningane og valdtektene 07.10.23, og bortimot null kritikk for at dei tok gislar med seg tilbake til Gaza, viser dette.

I Noreg har to utanriksministrar og statsministeren stilt seg på «palestinarane» (v) si side og arbeider for å «lønna» drapsmennene med eit eige land (i Israel) som skal heita «Palestina».

Kva om me gav Anders Behring Breivik og hans meiningsfeller same støtta som dei vil gjeva palestinarane?

Då burde han først sleppast fri og få erstatning for mishandlinga han seier han har fått av norsk politi og fengselsvesen. Deretter burde regjeringa starta eit prosjekt for at han og hans norske og / eller utanlandske meiningsfeller skulle få eit sjølvstyrt «Breivik-land». Dei burde då få økonomisk støtte til mellom anna eit skulesystem med lærebøker som glorifiserer vald og drap av slike dei ikkje likar. Sett ut frå det som hende 22.07.11, vil målet for terroren truleg verta personar på den politiske venstresida.

Kanskje eit slikt «Breivik-land» kunne plasserast ved vakre Tyrifjorden?
----------
Uff, no har eg visst hamna i «Lala-land», eg og!  Då er det på tide å gjeva seg….

-------------------------- 

(i) Det er nok kong Salomo han meinar...
(ii) Og dette er vel Jørgen Hattemakar?
(iii) Det same er realiteten i abortdebatten. Fosteret er eit like ekte og verdfullt menneske før den til dømes 12. veka, enn etter. Før den lovfesta datoen, er fosteret no «fritt vilt». Først når det er født, får det «verdi» som menneske og vert verna av norsk lov.
(iv) Tala er usikre, mellom anna fordi ein del menneske var så mishandla eller sundsprengde, at det var vanskeleg å vita kven det var. Så langt eg veit vert det framleis arbeidt med dette. I tillegg fortalde ILTV i går kveld at dei som driv med forhandlingar om fangeutveksling, er usikre på om Hamas endå har 40 levande gislar til ei eventuell utveksling! Fleirtalet er truleg døde av mishandling, manglande mat og medisinar (som Røde Kors nekta å ta imot til dei kronisk sjuke).
(v) Gallupen fortel at 3 av 4 «palestinarar» rosar terroristane og det dei gjorde 07.10.23.

Merknad: Bileta er mine eigne. Dei to første er frå eit engelsk slott.

Det er ikkje lov å brukja tekst eller bilete frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg!

søndag 14. april 2024

 Finst det eit åndeleg «Lala-land» ?

I bloggen for sist søndag tok eg føre meg Ayelet Shakeds utsagn om at me norske – og for den del heile Europa, lever i «Lala-land». Me i Noreg har ikkje terroristar rundt oss på alle kantar, slik Israel har. For oss er terrorangrep noko sjelden og rart. For Israel er det ein del av dagleglivet. 

 Utsyn frå gamle Jaffa mot Tel Aviv
Etter eg skreiv den bloggen har eg tenkt mykje på det eg skriv i overskrifta i dag. Du som har fylgt bloggen min ei tid, veit at eg vert meir og meir oppteken med Israel og jødane etter som åra går. Ikkje fordi eg har noko personleg relasjon til jødar, - det skulle eg gjerne hatt. Men det er fordi Han som er min Gud, er den same som Bibelen kallar Abrahams, Isaks og Jakobs eller Israels Gud. I tillegg sa Han som forandra livet mitt og gav det innhald, at «frelsa kjem frå jødane». (i)

Definisjonane eg tok fram i bloggen sist, sa at å leva i «lala-land» er å leva i ei verd som ikkje samsvarar ned realiteten i denne verda. Med andre ord i ei verd der me førestiller oss ting som ikkje er sanne og ekte. Spørsmålet som har arbeidt i meg er heilt enkelt: Finst det eit religiøst sett også eit «Lala-land», dvs. eit åndeleg «kosmos» som ikkje samsvarar med Guds plan for oss menneskje?

Er mi kristne tru og det eg står for, så grunnfesta i Guds Ord at det samsvarar med det Guds plan for meg og verda eg er fødd inn i? Og, Noreg er rekna med i den «kristne» del av verda, samstemmer politikken vår med det ein kan venta av ein gammal, «kristen» nasjon? (ii)

Noreg - Israel

Alle som vil vita det, veit at landet vårt, frå å vera eit av dei landa som trufast støtta Israel, no vert rekna mellom Israels fiendar. Med vår sitjande sosialistiske Arbeidarparti-Senterpartiregjering, vert me både i Israel og andre land kalla for «det mest antisemittiske landet i Europa». Dette kan me takka våre siste utanriksministrar og statsministeren for. Slik er situasjonen på den politiske arenaen.

Frå stranda i Askelon
Kva med kyrkja?

Som du kanskje har sett, er eg ikkje jøde og heller ikkje høyrer eg til den offisielle kyrkja som landet vårt vedkjende seg i 1814. Eg veit derfor lite om Den norske kyrkja si haldning gjennom åra, i alle fall på høgare og administrativt nivå. Den lågkyrkjelege og bedehusfungerande delen slik eg kjenner det, har derimot vore positive til Israel og det Bibelen seier og lærer om det folket.

Då eg for mange år sidan kom til Israel, hadde «Kirkenes Verdensråd» ein norsk generalsekretær.(iii) Det var trist å oppleva at jødane eg møtte, rekna han for antisemitt og fiende av Israel. Seinare, då han vart leiar for Den norske kyrkja her til lands, har dette inntrykket bite seg fast også hjå meg.

I dag ser det ut til at Den norske kyrkja offisielt har – på lik linje med mange som brukar kristennamnet, lagt seg på ein kurs der det er viktigare å vera politisk korrekte enn bibelsk korrekte. Med det meinar eg å tru Guds Ord som det står, og leva etter det.

Kva med Gaza?

Israel sin FN-ambassadør, Gilad Erdan, sa i ein av talane sine i FN for litt sidan: «For Israel er kvart liv som går tapt, ein tragedie, men for Hamas er drepne sivile ein del av strategien» (iv)

Som det går fram i både skrift og tale, er dei bibelske sanningane om at Gud gav Abrahams etterkomarar eit land frå midt oppe i Libanon til «Egyptens elv», (v) no forkasta og avleggs. Kyrkja og mange som kallar seg kristne, støttar «Palestinarane» og vert med det Hamas sine offisielle og uoffisielle tilhengjarar. (vi)

Broskyre frå ein organisasjon som hjelper jødar å gjera aliyah
Kva seier Guds Ord?

Gjennom profeten Esekiel seier Gud sjølv: 

«Difor skal du seia til Israels hus: Så seier Herren Herren: Ikkje for dykkar skuld, Israels hus, gjer eg det, men for mitt heilage namn skuld, det som de har vanhelga mellom dei folka som de er komne til. 

23 Eg vil helga mitt store namn, som har vorte vanhelga mellom folka, det som de har vanhelga hjå dei. Og folka skal kjenna at eg er Herren, seier Herren Herren, når eg helgar meg på dykk for augo på dei. 

24 Eg vil henta dykk frå folka og samla dykk frå alle landa, og eg vil la dykk koma til dykkar eige land.» (Esek. 36, 22-24).

Kan det seiast klårare at det er Guds absolutte vilje at jødane skal ha dette landet, og at då det vart fødd den mai-dagen i 1948, så var Gud sjølv med i det som skjedde? Og den som les at jødane skal gjera aliyah og venda tilbake til «sitt eige land», må erkjenna at både Oslo-avtalen og tanken om ein palestinsk stat i det landet Gud gav dei, kjem under Guds dom.

Den norske Kyrkja på linje med tusenvis lutherske og ikkje-lutherske kristne ber Bibelens viktigaste bøn. Eg prøver å be ho kvar einaste dag. Jesus starta bøna slik:

«Han sa då til dei: Når de bed, skal de seia: Fader vår, du som er i himmelen. Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda, som i himmelen, så òg på jorda.» (Luk 11,2)

Kan dette vera eit bevis på at me kristne lever i eit åndeleg «Lala-land»?

-------------------------------
(i) Joh. 4, 22 siste del av verset.
(ii) Eg har i tidlegare bloggar vore inne på endringa av Grunnloven der utgangspunktet vart at Noreg var eit kristent land som høyrde heime i den «evangelisk-lutterske religion» (17.05.1814). 21.05.12 vart dette endra til «Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettigheterne». (Frå m.a. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2012-06-15-522).
(iii) Olav Fykse Tveit var generalsekretær i Kirkenes Verdensråd frå 2009-2020.
(iv) Mi omsetjing av: «For Israel every loss of life is a tragedy, yet for Hamas, every civilian death is a strategy».
(v) Dette namnet var brukt i eldre omsetjingar.
(vi) Gallupar viser at 75 % av palestinarane støtta det Hamas gjorde i Israel 07.10.23!

Merknad: Bibelsitata kjem frå Norsk Bibel, nynorsk utgåve.

Det er ikkje lov å bruka bilete eller tekst frå denne  bloggen utan skriftleg løyve frå meg.



søndag 7. april 2024

Lever eg i Lala-land?

Eg visste det ikkje før TV2 fortalde meg det. Når eit så stort konsern gjev spalteplass til slik, er det vel sant?  (Journalist Hilde Gran skreiv, og fotojournalist Tom Rune Orset tok bileta til artikkelen eg las 30.03.24.)

Ikkje visste eg kva «lala-land» betydde heller. Så ignorant kan ein vera i dette Herrens år 2024! Geografi har eg alltid likt, men det stod ingen ting om «Lala-land» i dei bøkene eg las då eg var liten. Og ikkje dei eg fekk seinare heller. Men, som alltid, allvitande Hr. eller Fr. «Nettet» auste ut av si skattkiste til det gjekk over hovudet på meg. Eg måtte berre roa ned og minna meg på dei saktmodige orda frå ein gammal sunnmøring (i): «Nei, vesle Vitet det rekk ikkje til. Ei Tru maa stydja upp-under.» 

Han sa det den gongen datamaskinene ikkje var påtenkte ein gong! Kva kloke ord ville han ikkje ha sagt i dag om han hadde levt? Eg, som er fødd 40 år og 37 dagar etter hans dødsdag, kunne ha sete på steingarden i lag med han og brukt akkurat dei same orda!

Skjermdump frå TV2 sin nettartikkel 30.02.24.

Kva er så Lala-land?

Cambridge Diccionary seier «det å bu i lala-land» eller «tru på lala-land» er å tru på det umogelege i staden for å innsjå korleis realitetane i livet er. (ii) Slang Diccionary seier at «Lala-land» er noko som ikkje har rot i det verkelege livet, enten på grunn av «bliss» (iii) eller fordi ein fornektar realitetane.(iv)  

Elles var nettet fullt av biletet av to som dansa i ein blå sommarkveld. Byen eg skimta nedom åsen, var Los Angeles. «Lala-land» er brukt om LA, eller kanskje mest om bydelen Hollywood?

Ein dag i Lala-land

Kristeleg Kringkastingslag hadde gjeve meg eit stipend til å studera opptaks-teknikkar ved Gospel Recordings i Los Angeles nokre veker. Ein eldre misjonær eg kjende, skulle tala i Independent Pentecostal Church i downtown den søndagen, og eg  reiste dit. 

Me hadde eit godt møte. Det var kjekt å treffa att denne dama som hadde kome over frå Brasil og vitja oss i Paraguay. På møtet var nokre av hennar gamle kjenningar frå ei tid ho hadde hatt møte i Sverige. No var ho misjonær i millionbyen Sao Paulo, og dei var leiarar for eit av dei meste kjende svenske industriselskapa si avdeling i USA.  Ho vart invitert til middag hjå dei, og eg vart bedt med.

På vegen fekk me omvising i  Hollywood der store kinoplakatar og berømte bygningar krangla om plass og glamour. Kjende og ukjende stjerner med verdskjende filminnspelingar som var gjort der eller der, då eller då, fekk me høyra.

Det gjekk høgt over hovudet på meg, for det er få ting eg har mindre interesse for enn film. På vegen opp til huset deira i Beverly Hills fekk me vita at der budde den eller den berømte stjerna. Det var stort set namn eg hadde høyrt, men som sa meg ingen ting!

(Skjermdump frå same artikkel)
Men steiken med etterfylgjande dessert, kaker og kaffi var ein stjernekokk verdig. Vertsfolka førsteklasses menneske og så langt eg kan seia. Dei til og med køyrde meg tilbake til internatet eg budde på desse vekene. All ære og takk til dei for alt saman! 

Men eg, eg kjende meg fortapt midt oppi alt. Dette var ikkje den verda eg høyrde til i. Og det var vel noko slikt Ayelet Shaked meinte å seia?

------

TV2 hadde altså eit intervju med tidlegare justisminister og innanriksminister i Israel, Ayelet Shaked. Eg las det i nettutgåva deira. Der sa denne fritt-talande israelske ex-politikaren at me norske lever i eit «lala-land». Ja, heile Europa for den del. Høyr berre kva som stod i artikkelen:

«Det er bare hykleri. Jeg forstår hva som foregår i Europa. Dere lever i et lala-land. Dere har ikke terrorister på grensene deres, sier Shaked til TV2»

Eller: «Hamas bruker egen befolkning som menneskelige skjold. Hamas er de eneste som kan klandres» 

 
Eller: « - Vi gjør alt i vår makt for å forhindre at sivile blir drept. Vi bønnfaller dem om å dra til humanitære soner, sier Shaked.

(Tv2’s journalist): - De blir bombet også i  disse såkalte trygge sonene. 

Nei, det gjør de ikke. Og vet du hva? Hamas kan få en slutt på denne krigen på to timer. Bare gi oss alle gislene våre tilbake. – Det var Hamas som startet denne krigen. Dere burde rette kritikken mot Hamas, ikke Israel, sier Shaked.»

Ei slik fredeleg gate kan på ein augneblink verta ei drapssene

Så langt frå artikkelen. Resten finn du på TV2 sine sider om du leitar.

Eg vil takka TV2 for at dei gav Ayelet plass til å seia oss desse sanningsorda. For det var det ho gjorde. Me burde hatt meir av slikt og mindre frå Hamas og sympatisørane deira som stadig kjem med støtte-erklæringar i media!

Og framtida?

Kva skal me gjera når liva våre i lala-land vert lik den israelske kvardagen? For det er det Israels fiendar lovar oss. Ein av Iran sine leiarar seier rett som det er at dei kjempar mot «den små Satan» som er Israel, og mot «den store Satan» som er USA og Euro-Amerika.

Eit anna utsagn som kjem med jamne mellomrom frå radikal islam, er: «Først skal me ta laurdagsfolka. Etterpå søndagsfolka». Altså jødane først, og så dei kristne. 

Og målet? Heile verda skal inn under Sharia-lover, slike som folket i Iran og Pakistan med fleire lever under. Om ikkje vert det terror slik Israel opplever til dagen…

Er det rart at Ayelet Shaked seier me lever i lala-land?

................
(i) Ivar Aasen skreiv diktet «Vit og tru». Vart publisert i «Symra» i 1875.
(ii) Mi omsetjing av  Cambrigde Diccionary: «be/live in la-la land / to think that things that are completely impossible might happen, rather than understanding how things really are.»
(iii) Bliss betyr «ekstase» eller noko i den dur.
(iv) Mi omsetjing av: Slang dictionary: «lalaland or La La Land [lah lah land] / Lalaland is a colloquial term for “being out of touch with reality,” usually due to bliss or ignorance. /As La La Land, it is a nickname for Los Angeles, California.»

----------------- 

Nedste biletet har eg teke sjølv.

Det er ikkje lov å bruka tekst eller bilete frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg.




søndag 31. mars 2024

At det går an!

Barnelærdommen min sa at me er skapte i Guds bilete (i), men, som me veit, varde ikkje idyllen lenge. Den vakre hagen Gud hadde laga for oss menneskje, - der me skulle leva eit trygt og godt liv, vart ruinert på ein einaste dag. Likevel ser vitenskap og teknologiske nyvinningar ut til å bryta grensene for det som tidlegare generasjonar trudde var råd. Kunnskapen og kjennskapen har nådd utenkjeleg langt både i verdensrommet og inn i cellene me alle er bygde opp av. 

Mentalt ser det derimot ut som om me står «På stedet hvil» som dei sa i linjegymnastikkens glanstid.

Kven av oss har ikkje sagt: «At det går an!» eller «Det får no vera grenser!» når me har opplevt ting som verka for utrulege?

Antisemittismen kastar lange skuggar - også i dag
Frå «Hosianna» til «Krossfest»

Det som har gripe meg i denne påsketida, er ikkje den tradisjonelle påskebodskapen, eller dei herlege sanningane knytt til denne festen både i Tanakh (GT) og NT. Derimot har eg undra meg over kor ustabile og skiftande menneskja rundt Jesus var. 

Eg tenkjer på folket i Jerusalem den påska rundt år 33 i vår tidsrekning. På palmesøndag ropa dei «Hosianna» og ville kruna Jesus til konge. Då blomstra draumen om å hiva romarane ut og rydja plass til det lova og etterlengta Davidsriket. Jubelen ville ingen ende ta der nasarearen reid på eslet inn mot Guds by: Jerusalem.

Og så, berre nokre få dagar etterpå, stod – så langt me forstår - dei same menneskja framfor den romerske stathaldaren Pilatus (ii) og ropte «Krossfest han!». (iii)  Ropet var sikkert like sterkt som då dei ropte «Hosianna» palmesøndagen. Stemninga som rådde på vegen til Jerusalem, var på plassen framfor Pilatus endra til hat og død.  Er ikkje det utruleg? Og på så kort tid?

Lukas skriv at denne skrikande folkemengda «pressa» Pilatus med ropinga si, «- og skriket deira fekk overtaket.» (iv)

«Hald opp med å stola på mennesket …» (v)

Profeten Esajas som skreiv så mykje vakkert og som har eitt kapittel for kvar bok i Bibelen vår, skreiv dei orda eg siterer over. Då hadde han profetert om det komande Messiasriket, men og påpeika folket sitt fråfall frå sin pakts Gud. Kapitlet spenner frå eit herleg syn om ei lysande framtid, til den mørke og tunge i samtida: «Mennesket er bøygd, kvar mann er fornedra. Tilgjev dei ikkje!» (vi)  Korleis kan slikt gå an?

Monumentet som viser då Herzl møtte keisar Wilhelm.
Kva med oss i 2024?

Eit retorisk spørsmål frå den tida då eg gjekk på skulen, var: «Kva har de lært?» Då hadde me kome til oppsummeringa av eit avsnitt, og læraren venta at me skulle bruka det me hadde lært i møte med nye pedagogiske utfordringar!

Det er uro og krig i Israel og Europa, og nyheitene om dette opptek sinn og tankar heile tida. Eg tenkjer på vårt land, Noreg, og set «her og no» opp mot «det som var». 

Særleg på eitt område er det mentale skiftet like uforståeleg som det som hende den påskeveka for lenge sidan. Eg tenkjer på Einar Gerhardsen og arbeidarrørsla han representerte etter krigen. Han var statsminister for landet då eg vaks opp, og vart til tider titulert «Landsfader». Ein verdsett person og politisk leiar både i Israel og her heime. Han skriv frå turen sin til Israel:

«Ved avreisen som tilfeldigvis – og jeg vil si uheldigvis – kom til å foregå så tidlig som klokka seks om morgenen, hadde vi på forhånd gjort det vi kunne for å hindre at statsminister Ben-Gurion og andre offisielle representanter skulle reise den lange veien fra Jerusalem til flyplassen ikkje langt fra Tel Aviv for å si farvel med oss, men det hjalp ikke. De var på plassen, og det er lett å regne ut når på natten de hadde stått opp og tatt fatt på ferden til Tel Aviv for å kunne si adjø! – Da vi reiste derfra, hadde vi en følelse av at vi tok farvel med gode venner». (vii)

Når eg les det han skriv, er det som eg høyrer palmesøndaggleda og jubelen over det han hadde opplevt og sett der nede. Men det var den gongen då Israel og bibelsk kristendom var inne i varmen på den sida i vårt politiske landskap. Det er lenge sidan.

I dag høyrer det norske arbeidarparti og deira medspelar LO til mellom Israels fiendar. No er det «krossfest-ropa» som høyrest. Me høyrer og ser dei under 1. mai-marsjane kvart år, i utanriks-ministeren og statsministeren sine utsagn i samband med Gaza-krigen, og elles i aviser og andre media. 

Herzl såg "gjennom" og lenger enn keisaren
For meg føl arbeidarrørsla og venstresida i norsk politikk Hamas sin scenografi til punkt og prikke. Der er ingen eller minimal kritikk av det som skjedde i Israel 07.10.23, - terroren regjeringa nekta kongen å uttrykkja si sorg over. Der er heller ingen kritikk mot Hamas som bevisst brukar uskuldige sivile som ammunisjon i propagandaen sin. Derimot, når det gjeld Israel, finst der tydelegvis ingen grenser for fordømminga.

«At det går an?»

Det er ikkje Israel eg er bekymra for. For jødane står Guds lovnad til Abraham og hans etterkomarar støtt. (viii) Dommen kjem derimot over Noreg som nasjon, og alle dei landa som ein gong skal samlast og få si straff i «Dommens dal» (ix), - om ikkje før. 

Einaste måten å sleppa unna Guds dom på, er det som Jonas’ bok fortel om. (x) Profetien Jonas kom med, skapte omvending og bøn om Guds nåde. Som svar på bøna og angeren, vart Ninives eksistens forlengd med omkring 100 år. 

Bønnevegen står framleis open, og me burde alle be om nåde og tilgjeving - for oss sjølve, og for vårt land og folk. Det er det Bibelen lærer oss.(xi) Bønne- og frelsesvegen står open med eg skriv dette blogginnlegget. Vonaleg også når du les det eg har skrive. Men me veit er at frelsestilbodet er datostempla. Datoen kan skrivast som ??. ??. ????

Gud åleine veit kva tal spørjeteikna skal bytast ut med. (xii) Ein dag – på Guds fastsette dato, finn me ikkje lenger dette tilbodet. Då er «hylla» tom.

I dag er «nådens dag» – både for jødar og ikkje-jødar. Morgondagen kjenner ingen.

-------------
(i) 1. Mos.1,26.
(ii) Pontius Pilatus var romersk stathaldar i provinsen Judea frå 26-36.
(iii) Matt. 27,22-23.
(iv) Luk. 23,23.
(v) Jes.2,22a. Han levde om lag 700 år før Jesus vart fødd.
(vi) Jes.2,9
(vii) Dette er 3. avsnitt på side 4 i helftet: «Statsminister Einar Gerhardsen: Inntrykk frå en reise i Israel.
Utgitt av Foreningen Norge – Israel»
(viii) 1. Mos. 12, 3 og 1. Mos. 28,14.
(ix) Joel 3, 19. (For meg er det ikkje klart om dette refererer seg til slaget som skal koma før tusenårsriket eller det etter, men i begge tilfelle er det nasjonane mot Israel, og nasjonar vert dømde og går til grunne.) Det same scenariet er det vel Jesus teikna for oss i Matt. 25, 31-46.
(x) Jona 3,10.
(xi) 1. Tim.2,1.4.
(xii) Ap. 1,7. 

----------
Merknader: Som vanleg er bibelsitata frå Norsk Bibel, nynorsk utgåve. 

Bileta har eg teke sjølv og er frå den første jødiske jordbruksskulen nær Tel Aviv. Keisar Wilhelm vitja Herzl der, men Herzl såg lenger og forbi orda keisaren kom med der han sat stolt på sin høge hest. Den same evna treng Israels leiarar i dag i møte med Noreg og andre land sin forvridde Midtaustenpolitikk.

Det er ikkje lov å bruka bilete eller tekst frå denne bloggen utan skriftleg løyve frå meg.
-

søndag 24. mars 2024

Palmesøndag – ein viktig dag


Kanskje Jesus kom ridande over desse stgeinane?

Dagen i dag har fått namnet «Palmesøndag». Ute i verda er det vanleg at truande flettar palmegreier som dei svingar og minnest då Jesus reid inn i Jerusalem og vart hylla som konge.
At hendinga var viktig den gongen og, kan me sjå av at hendinga er omtalt i alle fire evangelia.

Matteus (i) fokuserer på asenfolen som var lånt, oppfyllinga av Jeremias’ ord om Frelsaren som skulle koma, og Sakarias som «såg» folkehopen som jubla over kongen: «Bryt ut i jubel, dotter Sion! Rop av glede, dotter Jerusalem! Sjå, kongen din kjem til deg, rettferdig og rik på siger, fattig er han og rid på eit esel, på ein eselfole». (Sak 9,9).

Markus (ii) opplevde det same, men knyter hendinga til profetiar frå Salmane og det komande Davids rike. Kanskje tenkte han på det som hende då Salomo vart innsett som konge. (iii) Salomo vart då sett på kong Davids eige muldyr og folket spelte fløyte og jubla så sterkt «at jorda rivna av ropa»!

Til minne om noko som var....
Lukas (iv) såg det som hende både med ridedyret og folket sin jubel, men og den lidande Messias som gret over Jerusalem og det folket skulle gjennomgå fordi dei ikkje held den pakta dei hadde gjort med Gud. Englane song om «fred på jorda blant menneske Gud har glede i» til hyrdingane på julenatta. Og no jubla folket over «fred i himmelen» og «ære til den høgste», dvs. Adonai eller Herren. 

Johannes (v) refererer til same hendinga, men tek med at læresveinane ikkje forstod det som hende den dagen. Først etter at Jesus hadde sått opp att frå dei døde og reist til himmelen, forstod dei at det som hende denne dagen, var oppfylling av profetiar. 

Bruken av palmeblad og greiner av lauvtre og piletre, var knytt til første dagen i lauvhyttefesten. (vi) Det var ein gledesdag då folket skulle eta frukt av «edle tre» og bu i lauvhytter i sju dagar. Det skulle minna dei om vandringa i øydemarka, og om den Gud som hadde ført dei ut frå Egypt og inn i det lova landet.

Lovnaden til David

Ved sida av Moses, er nok David den viktigaste helten i jødane si soge. Han er omtalt både i Samuelsbøkene, Kongebøkene og Krønikebøkene og elles mange stader i både det gamle testamente (= Tanach) og i det nye testamentet.

Då David omsider sat som konge i Jerusalem og hadde fred med fiendane sine rundt omkring, sende Gud profeten Natan til han. Det gjaldt først og fremst at det var sonen hans Gud hadde utsett til å byggja templet i Jerusalem, og som skulle fylgja etter han på trona. Dette veit me vart oppfylt med Salomo.

Men lovnaden gjekk mykje lenger: «Ditt hus og ditt kongedøme skal stå fast til evig tid for mitt andlet, og din kongsstol skal stå støtt til evig tid.»  (2. Sam 7,16).  Denne lovnaden går mykje lenger enn til eit rike på denne jorda, sjølv om det var det jødane naturleg nok knytte profetien til. Gud brukte orda «til evig tid». Det er med andre ord eit kongedøme som skal eksistera også etter at denne jorda og vårt noverande univers har gått til grunne. Tid er ein del av skapinga og har dagar og månader, men David vart lova ein etterkomar som vil vera konge når dagar, månader og år ikkje er til meir!

a
Gammal mosaikk frå Israel som viser David spelar harpe
«Herre, er tida komen då du vil reisa opp att riket for Israel?»

Apostelgjeringane startar med eit møte mellom læresveinane og den oppstadne Jesus. Gjennom nokre veker hadde dei opplevt at han som vart nagla til krossen og vart gravlagd, brått stod levande midt imellom dei. Dermed var spørsmålet eg refererer over, heilt naturleg. Han som hadde vorte hylla som konge på Palmesøndag, stod no levande der. Kvifor skulle ikkje dette vera tida då lovnaden til David om ein evig konge av hans slekt skulle oppfyllast?

At han var ein av Davids etterkomarar og slik oppfylte lovnaden, hadde både slektstavlene og den romerske folketeljinga slege fast. (vii) På det området var alt i orden. Men tida var endå ikkje komen. Gud som rår over tid og rom, er den som avgjer når ting skal skje. 

Lære-sveinane fekk derimot kallet til å vera Guds og Jesu vitne på jorda, og fekk lovnaden om kraft ved den heilage Ande. Alt det andre ligg i Guds hand.

Det komande Davidsriket

Vona om riket låg i læresveinane sitt spørsmål på himmelfartsdagen (Apgj.1). Det er like viktig i dag som då. Så langt eg forstår, kjem det når Jesus står på Oljeberget. Då skal jorda gå inn i ein fredsperiode på tusen år, og Messias sitt kongedøme skal gå ut frå Jerusalem.(viii).

---------------

PS. Jødane feirar i desse dagar «Hanukkah». Dei feirar at templet vart innvigd på nytt i år 164 f. Kr. Det er ein gledesfest midt oppi krig og vanskar. Må Gud velsigna både dei i Israel og elles i verda og gjeva dei sann og evig glede og fred.  

Må Han, Adonai som har skapt alt, retta ut sin sterke arm og gripa inn!

--------------
(i) Matt. 21,1-11 med sitat frå Jer. 62,11 og Sak.9,9.
(ii) Mark. 11,1-11.
(iii) 1. Kong. 2,33-40.
(iv) Luk. 19,28-44. (Jmfr. Luk. 2,14.)
(v) Joh 12, 12-18.
(vi) 3. Mos, 23,40.
(vii) Luk. 2,4, Luk. 3, 23-38 og Matt. 1, 1-17.
(viii) Opb. 20 og Sak. 14 m. fl. 

Bibelsitata er som normalt frå "Norsk Bibel", nynorsk utgåve. Bilete har eg teke sjølv.
Det er forbode å bruka bilete eller tekst frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg.

søndag 17. mars 2024



 «Den som Herren hugsar på»

Gatebilete frå Jerusalem
Enten du er jøde eller ikkje-jøde (som eg), er det at Herren har omsorg for oss, det viktigaste fundamentet me kan byggja liva våre på. I hans omsorg ligg hjelp for dagen i dag, og von for dagane som ligg føre oss.

Går me 2500 år tilbake i tid, levde det i Jødeland ein profet som heitte «Sakarja». Det er hans namn som kan tolkast slik som overskrifta på bloggen min i dag seier. Kanskje kom han som ung gut tilbake til Israel saman med Nehemja, men me veit lite om han bortsett frå det som står i boka som har hans namn. Han er den niande av dei små profetane i vår Bibel.

Den tiande i rekkja av små profetar, Haggai, levde og arbeidde samtidig. Mange trur at Haggai var noko eldre av år enn Sakarja, og begge ser ut til å levd i Jerusalem. 

Haggai sitt store prosjekt var å vekkja folket så dei bygde opp att templet som til dess hadde lege i ruinar. Bodskapane som han fekk frå Herren, kom alle i det andre styringsåret til persarkongen Dareios. Totalt utgjer dei to kapittel.

Tid for ein prat...
Den andre profeten som forkynte omvending på same tida, var altså Sakarja. Boka hans er på 14 kapittel, og spenner over ei rekkje tema. Første bodskapen frå Herren til folket er at dei må venda om: «Og du skal seia til dei: Så seier Herren, Allhærs Gud: Vend om til meg, seier Herren, Allhærs Gud, så vil eg venda om til dykk, seier Herren, Allhærs Gud.» (Sak 1,3).

Ut frå denne omvendingsbodskapen kjem så ei rekkje syner og profetiar som utgjer dei første 6 kapitla i boka. Det 7. kapitlet startar med spørsmål om faste, noko som etter gammal tradisjon er knytt til anger og omvending. Men folket var sjølvrådige og ville ikkje høyra og eller lyda: 

«Og liksom han ropa, og dei ikkje høyrde, såleis, sa Herren, Allhærs Gud, skal dei ropa, og eg vil ikkje høyra. 14 Eg spreidde dei som i ein stormvind mellom alle heidningfolka som dei ikkje kjende. Og landet skal liggja audt etter dei, så ingen dreg fram eller attende der. Og slik gjorde dei det herlege landet til ei øydemark.» (Sak 7,.13-14)

Men diasporaen (i) skal ta slutt ein dag:

Gatebilete ein vanleg kvardag
«Så seier Herren: Eg vender attende til Sion og vil bu i Jerusalem. Og Jerusalem skal kallast den trufaste byen. Og berget åt Herren, Allhærs Gud, skal kallast det heilage berget. 

4 Så seier Herren, Allhærs Gud: Endå ein gong skal gamle menn og kvinner sitja på torga i Jerusalem, kvar med staven sin i handa for deira høge alderdom skuld. 5 Og torga i byen skal vera fulle av gutar og jenter, som leikar på torga.

 6 Så seier Herren, Allhærs Gud: Om dette skulle vera umogleg i augo til dei som er att av dette folket i dei dagane, skulle det då òg vera umogleg i mine augo? seier Herren, Allhærs Gud.

 7 Så seier Herren, Allhærs Gud: Sjå, eg frelser folket mitt frå dei landa der sola går opp, og frå dei landa der ho går ned. 8 Og eg lèt dei koma hit, og dei skal bu i Jerusalem. Dei skal vera mitt folk, og eg vil vera deira Gud i sanning og i rettferd.» (Sak 8, 3-8).

Dette er det som har føregått siste hundreåret, og det held fram med eg skriv, og med du les det eg har skrive. Det er eit oppfylling av Adonais ord: «Sjå, eg frelser folket mitt frå dei landa der…..»

Til no har prosessen, det vil seia «alyiah», stort sett vore noko jødar har gjort av eigen fri vilje. Med antisemittismen og jødehatet si veldige oppblomstring i 2024, kan alyiah verta einaste utvegen for jødar rundt om i verda som ynskjer framtid og framgang for seg og sine...

Ved "Davidkaen", Israel sitt første sjølvproduserte våpen
Ein annan ting er at Israel, både jordbruket og industrien, har gjort seg avhengig av ikkje-jødiske arbeidarar. For det meste har det vore såkalla «palestinarar» frå Israel og frå Gaza, eller arbeidstakarar frå andre statar i Asia. No, på grunn av krigen og terroren, har landet akutt mangel på arbeidskraft fordi det er vanskeleg å lita på «palestinarane» som kjem for å arbeida, og fordi arbeidarane frå andre land er reiste heim.

Kanskje Herrens plan er at Israel skal verta sjølvforsynt både med varer (inkludert våpen til forsvaret) og arbeidskraft til landbruk og industri?  Då kunne skatten Israel tek inn frå palestinarane og som dei betalar til Mahmoud Abbas og hans folk, brukast i Israel til å byggja landet. 

Det vil vera ei mykje betre løysing enn at pengane går til å finansiera terror, antisemittisme i skuleverket og liknande hjå Abbas & Co.

--------------
(i) «Diaspora» tyder «spreiing». For jødane var det ei oppfylling av profetien i 7,14: «Eg bles dei bort mellom alle folka som dei ikkje kjende». Det skjedde då folket vart førde til Babylon, og då romarane førde folket bort etter dei jødiske krigane rundt år 70 og år 133 i vår tidsrekning.

 Merknader: 

Bibelsitata er frå "Norsk Bibel", nynorsk omsetjing.  Bileta tok eg på ein av bønneturane kona og eg gjorde til Israel for ein del år sidan.

---------------

Det er ikkje lov å bruka tekst eller bilete frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg.