søndag 20. november 2022

 Eit nytt menneskesyn voks fram…

Eg har i dag lyst å trekkja fram to populærvitskaplege bøker som viser korleis synet på mennesket har endra seg siste hundreåra. Som både du som lese dette, og eg sjølv, kjenner uttrykk som Darwinismen eller utviklingslæra. 

I motsetning til det tradisjonelle kreasjonistiske menneskesynet, vert det no forkynt at mennesket stammar frå «apene» eller «primatane» som mange i dag føretrekkjar å seia. Me er alle «dyr»….

To populærvitskaplege bøker:

Den første heiter «Darwins verden» av Dag. O. Hessen.(i) På baksida står at forfattaren er professor i biologi og har mellom anna skreve forordet i den nye norske utgåva av «Om artenes opprinnelse», Darwins mest kjende bok. (Den alltid hjelpsame bibliotekaren viste meg den nye utgåva av Darwins bok. Han sa at sjølve boka er tung å lesa, men at «forordet er mykje lettare å forstå!»)

Faksimile frå boka

Til alle som spør «Hvordan?» og «Hvorfor?»

Denne undertittelen understrekar forfattaren sin «misjon» med boka. Som alle andre slike bøker, har heller ikkje denne det endelege beviset på at teori og realitet samsvarar.

På side 77 er ein velkjend karikatur av Darwin frå 1871. På same sida står eit sitat av Darwin som startar med «Når det gjelder det teologiske … så piner dette meg».  (Av andre kjelder kan ein finna ut at han, som dei andre i hans samtid, var kreasjonist og til sin dødsdag såg med sorg på at den læra hans hadde vore med å breia ut, vart sett opp som «beviset» som avsette ein Gud som skapar av mennesket i sitt bilete.)

Derimot fortel forfattaren frimodig om «Vår første forgjenger blant pattedyrene (dyr som ammer og har pels) var en liten spissmusaktig skapning som opplevde å se de store dinosaurene streife omkring». Om så kjem den utviklingsteorien me alle kjenner så godt og som «beviser» at me eigentleg er å rekna som dyr, ikkje menneske skapt av Gud.

Faksimile frå boka
Den andre boka eg vil ta fram, er «Evolusjon. Den spennende fortellingen om livet på Jorden» av Daniel Loxton.(ii) Eg tek med denne boka for å visa kor universell innprentinga av utviklingslæra som gjer mennesket til eit dyr, er. Som den først nemnde boka, slær også denne kategorisk fast at mennesket er eit dyr som berre har «utvikla» seg meir enn andre dyr.

Side 32 startar med overskrifta: «Men hva med oss?»  Svaret kan ikkje vera klårare – og meir misvisande sett ut frå eit bibelsk og kreasjonistisk synspunkt: «Ja! På same måte som alle andre levende vesener, har det moderne mennesket gjennomgått en evolusjon fra de tidligere artene…».


Er dette menneskesynet bakgrunnen for tittelen «Dyret» i profetien til Johannes i Openberringsboka?

Det er i alle fall nærliggjande å tru det. Over heile verda finn me denne læra proklamert frå lærebøker i førskulen til dei som vert dosert på universiteta. 

Som me alle veit, er «the missing link» framleis «missing»! I tillegg har vitskapen enda opp med mange fleire uløyste spørmål rundt og bevis for utviklingslæra. Så mange at mange forskarar har gått over til teorien om at bak utviklinga må det finnast ein overordna intelligens. Ein slags «skapar», om du vil. 

Med bakgrunn i dei bøkene eg her har nemnt – og sikkert mange fleire, er det rimeleg å tru at den personen som står fram i verda som Antikrist (les: Anti-Krist), også vil rekna seg som eit produkt av evolusjon i dyreriket.

Å erkjenna at «han», «ho» eller «hen» er ein skapning laga i Guds bilete, reknar eg med vil vera utenkjeleg. 

Kanskje var det det Jesus ville fortelja då han kalla «Antikrist» «Dyret»?

------------------ 

(i) Utgjeve på Pax Forlag a/s, Oslo, 1998.

(ii) Denne boka er frå Canada og vart gjeve ut under tittelen «Evolution» av Kids Can Press, Toronto, Canada 2010 og utgjeve på norsk av Libretto forlag i 2012.

------------------------ 

Det er forbode å bruka bilete eller anna frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar