søndag 11. februar 2024

 «Kva ser du?»

Fleire profetar i Bibelen fekk dette spørsmålet. (i) Gud brukte spørsmålet for at profetane skulle få det Han ville ha, i fokus. Det er også tanken med det eg skriv til deg i dag…

Optiske illusjonar

Eg veit ikkje kor gammal eg var då eg første gong såg eit svart-kvitt-bilete omtrent som illustrasjonen her. Me kalla det «vasefjes», for med me såg på det, forandra det seg. Ei stund var det ein vase. Ei stund var det to svarte ansikt framfor eit ope glas. Eg lærde å teikna både dei to ansikta framfor glaset og ein gammal, skjeggete, fleinskalla gubbe som vart til ein blid ungdom med mykje hår når eg snudde biletet opp ned. Det var alltid spennande å visa teikningane til nye folk og spørja: «Kva ser du?»

Sanninga er at auga registrerer det me ser og sender signala vidare innover til hjernen. Der vert signala tolka opp mot tidlegare inntrykk, og sidan me er skapte som logisk tenkjande individ, tolkar me synsinntrykket til det som gjev best meining.

Døme (kopiert) 07.02.24 frå  Optiske illusjoner - Bestemor Esthers Blogg
Det same skjer når eg på film ser ein bil som køyrer bortover ein veg. Eg ser bilen køyrer framover, men hjula går bakover! Mi forklaring på fenomenet er at hjula går fortare rundt enn bilen går framover. Dermed prøver hjernen min å «korrigera» augene. Han «tolkar» med andre ord synsinntrykket og endrar farten på hjula!

Mentale illusjonar

«Kva ser du?», kan også stillast i samband med mentale bilete.  «Vasefjeset» var svart-kvitt, og det er ofte slik me opplever all informasjon som møter oss for første gong. Men når me studerer temaet grundigare, oppdagar me nye detaljar, og svart-kvitt-biletet endrar seg. Dermed endar me ofte opp med ein heilt anna konklusjon enn den førsteinntrykket prøvde å gjeva oss. (Føl du oppskrifta i fotnote (ii),  då forstår du kva eg meinar.)  Lat meg ta nokre døme får media.

Valde styresmakter?

Om dei som har styrt både på Vestbredden og i Gaza, vert det sagt: «Dei er valde…». Dermed ser me for oss demokratisk frie val der alle «myndige» kan stemma, og at nyval skjer i samsvar med faste valperiodar. 

Men det er ikkje slik det fungerer der nede.(iii) Mahmoud Abbas vart vald som leiar for PLO i 2005 - for 4 år. Sidan har det ikkje vore val, og dei som har prøvt å få til val eller har opponert, har vorte trua til å teia, vorte fengsla eller berre enkelt og greit forsvunne.

Det same gjeld Hamas som fekk fleirtal i «Palestine Legislative Council» ved valet i 2007. I staden for å ha nye, lova val, har dei utvikla eit totalitært styre som fjerna seg endå lenger bort frå demokrati-prinsippa enn det Abbas gjorde. Leiar for den politiske fløyen i Hamas nektar stadig for at Hamas har utført terror mot sivile 07.10.23. «Me angrip berre soldatar og militære mål», seier han. Alle som vil vita det, veit dette er bevisst løgn. Det same gjeld terroren dei gjorde mot Israel i 2008-2009, 2012, 2014 og 2021.

Skjermdump av artikkel publisert av ICEJ, 19.08.2022.
Mahmoud Abbas, ved sida av å vera «politisk vald leiar», er også President av staten Palestina. Den tittelen fekk han og i 2009. Før det kunne han skilta med «Doktor», og vart sett på som den intellektuelle mellom palestinarane.

Tittelen kjem frå eit universitet i Russland. Doktoravhandlinga har tittelen: «The other side: The secret Relation Between Nazism and Zionism»». Han hevdar offentleg at Holokaust er løgn og bedrag, - oppfunne av jødane. 

Med ein slik bakgrunn, korleis kan demokratiske og godt informerte statar sjå på Abbas, FATAH og Hamas som verdige partnarar i ei framtidig fredsløysing for Midtausten? Spelar etikk ingen rolle i internasjonal politikk lenger?

Tillit kan berre byggjast når partane er ærlege og held det dei lovar

Det viktigaste elementet i ei tostatsløysing, må vera etisk. Det vil seia at alle partar snakkar sant og vil halda det dei lovar. Det er det dei skriv under på. 

Det gjer ikkje desse eg her har nemnt. Det er sanninga. Delingsplanen som vart laga då Israel vart oppretta, vart godteken av Israel, men ikkje av arabarane. Det same galt «Oslo-avtalen» der Israel ville innretta seg etter det som stod der, men ikkje motparten. Avtalen var dermed ikkje meir verdifull enn papiret han vart skriven på!

Skjermdump frå : https://www.jpost.com/opinion/article-785525
Til dømes lova palestinarane å endra sitt «Charter» så dei godtok Israels eksistens. Det har dei endå ikkje gjort.

I dagens «Jpost» (07.02) har kommentaristen Neville Teller ein artikkel om korleis tanken på ei tostastsløysing er motteken hjå arabarane rundt Israel. Og der er det tommelen ned godt som over alt. Forfattaren nemner det som har hendt, og skriv: 

«Realitetane viser ei heilt anna soge. Kvar einaste av alle Israel-Palestina-fredsforhandlingane gjennom åra – kvar einaste utan unnantak som har innehalde ei godkjenning av Israel, har falle i fisk. Tanken på ei tostatsløysing inneber at dei med vitande og vilje sluttar å nekta at Israel har rett til å eksistera».(iv)

Bønnebrev frå Israel

Kvar fredag vert det utsendt ein bønnebrev frå Jerusalem til forbedarar verda over (v). Eit av bønneemna som går att, er at Gud ikkje må tillata noko tostatsløysing.  Eller, om Gud tillet det, må han gjera arabarane (vi) like stae som han gjorde Farao, - slik at dei avviser heile ideen. (vii)

Som jødefolket vart ført ut av Egypt, skal Gud føra sitt folk (viii) ut av denne verda på liknande måte. Johannes’ openberring fortel oss det. Som Egypts hærar gjekk til grunne i Raudehavet, skal denne verda sine hærar gå til grunne på Harmageddon- eller Meggidosletta. (ix) Det er berre dagen og timen me ikkje veit noko om.

Kanskje «tostatsløysinga» er ein del av starten på slutten?

------------
(i) Sakarja 4,2; Amos 8,2 m. fl.
(ii) Svart-kvitt «vasefjes» finn du på  optiskeillusioner.blogspot.com  På no.newsner.com finn du eit liknande bilete av to gamle ansikt, men det biletet har meir detaljar og gjev ei rekkje tolkingar etter som auga går rundt i biletet. Berre prøv.
(iii) Demokratiske val slik me tenkjer oss det, finst berre i Israel.  Ingen andre land i Mistausten har noko liknande…
(iv) Mi omsetjing av : «The plain facts tell a quite different story. Every one of the numerous Israel-Palestinian peace negotiations over the years – each of which, as an obvious sine qua non, incorporated recognition of Israel – has fallen at the last hurdle. Embracing a two-state solution implies a voluntary end to the delegitimizing of Israel
(v) Frå  / til «Intercessors For Israel»  (IFI).
(vi) Palestinarane er også arabarar.
(vii) Jamfør 2. Mos. 4, 21. Framhald i  kapittel 7 – 10, og 1. Sam 6,6,
(viii) Det vil seia både jødar og ikkje-jødar som trur Guds Ord og lever etter det.
(ix) Opb. 16, 16-21.

---------------

Det er forbode å bruka bilete eller tekst frå denne blogen uten skriftleg løyve frå meg.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar