På https://snl.no/Hambro kan du lesa meir om 
familien Hambro og deira innsats i / for Noreg.

 «Sviket»                Del 2

Familien Hambro

Ein eller anna har sagt at hadde det ikkje vore for økonomisk støtte frå dei danske jødane på 1800-talet, hadde «det norske prosjektet» aldri overlevt. «Prosjektet» var det som landet vårt hadde starta med underskrivinga av Grunnloven 17. mai 1814. Det «nyfødde» statsapparatet sleit med vanskeleg økonomi til me fekk eigen konge i 1905. Slik eg les soga, trur eg at den felles svenske monarken ynskte heile ideen død....

Men gjennom Joseph Hambro fekk Noreg lån og kunne betala skulda si overfor Danmark i 1822. Rødner dreg fram dette i samband med at Stortingspresidenten Carl Joachim Hambro, etter angrepet frå Tyskland, stilte seg til regjeringa sin disposisjon «til utenfor landets grenser å gjøre regjeringen og landet de tjenester der er adgang til». Han var jøde, antinazist og politikar, så han hadde all grunn til å sjå med mistru på tyskarane og deira norske medsamansvorne.

Bestefar hans, Edvard Isach Hambro, hadde døypt seg i 1810 og flytta til Noreg. Det var bror hans som ordna lånet til den norske staten 12 år seinare. Det skjedde på andre sida av Svinesund på grunn av § 2 i Grunnloven som på den tid var gjeldande norsk lov.

Den gongen fokuserte paragrafen på jødar og jesuittar. Den nye av 12. mars 1942, gjaldt berre jødar.

Store norske leksikon har god informasjon om dei
norsk soldatane som deltok i «Operasjon Barbarossa.»

«Operasjon Barbarossa, 22. juni 1941»

Med overskrifta «Operasjon Barbarossa» startar første del av kapittel 11 i boka, og så kjem: 

«22. juni 1941 angrep Tyskland sin allierte Sovjetunionen i «Operasjon Barbarossa». Målet var «Lebensraum», erobring av store områder som skulle gi germanerne livsrom i det stor-germanske rike. Områdene skulle koloniseres på bekostning av slaver som skulle brukes som arbeidskraft og jødene som skulle utryddes. Mange i NS ivret for å delta i denne utvidelsen av det germanske «livsrommet», og noen nordmenn meldte seg til østfronten».

Her får me eit lite glimt inn i eit mørkt kapittel i norsk soge som det er forska alt for lite på. Dei fleste norske som var med på «Operasjon Barbarossa» og som kom heim att, fortalde lite om det dei hadde vore med på. Men det vesle som eg har funne, er tung og trist lektyre. Stort betre er ikkje der Rødner har teke med:

«6. oktober ble et brev fra frontkjempere ⁱ) lest i Oslo radio, og også det siterte Nyhetsoversikt. En av dem kunne berette om følgende store opplevelse. Han skriver fra Ukraina:

Under vår framrykking måtte vi foreta en husundersøkelse. Under et teppe fant vi en sprell levende jøde. Han prøvde å komme med forklaringer, men det nyttet ham ikke. Vi gjorde kort prosess. Utenfor ble han skutt på tre meters avstand. Hans råtne hjernemasse veltet ut.

Minnesmerke over jødar frå Trondheim som vart
 sende ut av landet og drepne av nazistane..

Her forteller hallomannen Hald at «det same mot og den same ild besjeler mange andre breve».» ⁱⁱ)

Litt nedanfor kjem eit sitat av noko justisminister Riisnes i Quislingregjeringa sa i programposten «Aktuelt»:

«Verden skal vite at tusener av norske sønner har marsjert for å delta i kampen mot østens jødiske barbari»!!!!

Rødner viser gjennom dette at eksilregjeringa fekk informasjon om det som hende med jødane, lenge før overgrepa for alvor tok til i Noreg.

Politisk pynt ? 

Vel tre veker etter dette uttalte statsminister Nygaardsvold ⁱⁱⁱ) seg til jødane i England sitt hovudorgan, «Jewish Cronicle», i samband med hundreårsdagen for opphevinga av «jødeparagrafen» i Noreg.

«En av våre største nasjonalhelter er poeten Henrik Wergeland som kjempet, ikke bare for våre nasjonale rettigheter og demokratiske tradisjoner, men også for alle menneskelige friheter. Vi minnes stolt at en av hans største seire var å sikre, i kraft av sin penn, full rettslig og religiøs likestilling for jødiske mennesker i Norge». 

Til dette skriv Rødner: «Nygaardsvold omgikk sannheten ved å hoppe over at grunnlovsparagrafen Wergeland fikk endret var direkte jødefiendtlig, og at opphevelsen av jødepasusen i § 2 langt fra førte til «full rettslig og religiøs likestilling.» »

Forfattaren går vidare inn på det som vart offentleggjort på radio og i blad heime og ute. Det inviterer eg lesarane til å gå inn i sjølve. Der er mykje avklarande informasjon om det som hende, - ikkje minst i England.

----------------

i) I Noreg vart desse frivillige soldatane kalla «frontkjemparar».

ii) Sitat frå side 130. Understrekinga er gjort av meg for å framheva teksten. Dei neste sitat er frå side 131.

iii) Nygaardsvold var statsminister i Noreg under overfallet 09.04.1940, og reiste med kongen til England på den engelske kryssaren HMS «Devonshire». Han held fram som statsminister i eksilregjeringa under heile krigen.

Skjermdumpane har eg teke med for å visa stader der det finst utfyllande informasjon. Det andre biletet er mitt eige.

Det er forbode å bruka tekst eller bilete frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg.