Draumen om eit nazistisk paradis

I BBC sine videoar kan ein fylgja utviklinga og planane for oppbygginga av eit nazistisk prestisjesenter på polsk jord. Det skulle verta eit gigantisk senter med mellom anna ein eigen avdeling for Hitler. Til og med hans favorittmøblar og -bilete var tekne med i planane! 

Dødens transportsystem...

 

Auschwitz-omlandet er flatt og fuktig. Frå 1941 vart det arbeidd for fullt med å drenera og planera området dei skulle bruka. Eddy de Wind sleit ei tid i grustaket der massar til vegar og konstruksjonar vart spadde fram. Han skriv: 

«Været snudde, det ble kjøligere. Først var det oppfriskende. Huden gjorde ikke like vondt, musklene kjentes smidigere, og man ble ikke like fort andpusten, sånn som i heten. Men så kom regnet. Klærne ga ingen beskyttelse: en linjakke og en skjorte. Man var våt inn til huden.
Men det var ikke det verste. Etter to dager med regn fantes det ikke lenger noen veier. Ruten til grusfjellet var nå bare en lang rekke innsjøer og gjørmete leirhauger.  ….(i)

Femten par mannearmer klarte det to hester antakeligvis ikke hadde klart. Men det var fordi de fremdeles var sterke, fordi de fortsatt hadde et overskudd. Hvor mye kom de til å ha igjen om en uke, om en måned, grublet Hans da han lå i sengen sin om kvelden. Han følte seg syk, han hadde dratt av seg den våte skjorten, men feberen fikk han til å skjelve under det ene lakenet han måtte dele med to andre menn.»    

Endå Tyskland den gongen hadde gravemaskiner og lastebilar, var det menneske og muskelkraft dei utnytta for å byggja, steinsetja vegar og drenera.(ii)

Menneske som forbruksvare

Drenering og veg slik me såg det...

I Auschwitz-maskineriet var menneske sett på som forbruksvare. Berre det å driva desse leirane med sine mange avdelingar, krov ei lang rekkje forskjellege arbeidslag. Oppgåvene gjekk frå det daglege matstellet, til «lik-kommandoen»  - dei som transporterte dei døde til krematoria. Det siste leddet i utnyttinga av dei dødsdømde, var oska frå krematoria. Den la grunnlag for leiren sitt jordbruk!

I tillegg kom industrien med IG Farben og andre selskap. Største arbeidsplassen ser ut til å ha vore Monowitz som og vart kalla Buna. Der produserte dei syntetisk gummi, og gass til gasskammera. Der vart laga våpen og ammunisjon, og endå til flydelar i underjordiske bunkersar. Systover med kvinnelege fangar produserte alle SS-soldatane sine uniformer. Veveri blanda inn menneskehåret som var klipt av dei dødsdømde. Det gav mjukare og meir slitesterke tekstilar, sa guiden.

«Canada»

Guiden vår stogga framfor ei brakke kalla «Canada». Ho var oppattkalla etter det landet som den gongen var kjend for sine veldige rikdomar av gull. Haugane av bagasje og alt av verdi som vart samla då fangane kom, hamna der. Særleg jødane hadde mykje verdfullt med seg. Det var pengar og smykke, men og gode klede og sko. Pengar og andre verdiar, inkludert gulltenner, skulle sendast til nasjonalbanken i Berlin, men etter det Eddy de Wind med fleire fortel, stal soldatar og fangar alt dei kunne.

Eit nazistisk industrieventyr

Farben sin produksjon var stor, og med mange kjende merke

Eddy de Wind skriv dette om Auschwitz-industrien: (iii) «…hele Waffen-SS Süd-Ost ble utstyrt med krigsmateriell fra fabrikkene i Auschwitz. Deutsche Ausrüstingswerkstatte, forkortet D.A.W., sto for alt som var av tre, særlig ammunisjonskister. Selve ammunisjonen ble laget på «Auto-Union» og på Buna-Fabrikkene. I Buna ble det også fremstilt syntetisk gummi.

Og her i disse bygningene lå hovedkvarteret til enorme Auschwitz-komplekset, som bestod av mer enn tretti leirer: Auschwitz I – leiren Hans befant seg i – Birkenau, der drapene ble utført, Monowitz med Buna-fabrikkene, samt en rekke mindre leirer med gruve og landbrukskommandoer, til sammen med mer enn 250 000 arbeidere. Her i Kommandantur og Standortverwaltung lå administrasjonen, der arbeidet og materiell ble fordelt.

Her vart leirsjef Rudolf Hess avretta i april 1947

Nei, Auschwitz var mer enn mishandling i stor skala. Med alle sine fabrikker og gruver utgjorde det en viktig del av det øverschlesiske industriområdet, og arbeidskraften var billigere enn noe annet sted i verden. De trengte ingen lønniv, og de spiste neste ingen ting. Og når de var utslitte og ble sendt til gasskammeret, var det fremdeles nok jøder og politiske motstandere i Europa til å opprettholde materiellet».

Også norsk industri profitterte på fangane

IG Farben var den gongen den største innan kjemisk industri i verda. På internett og i andre kjelder, fann eg informasjon eg skulle ynskja var løgn: 

IG Farben støtta Hitler og nazistpartiet heilt frå starten av med store summar. Deira underselskap i Sveits, IG Chemie, hadde sterke band til Norsk Hydro. (vi) Farben hadde aksjar i Hydro, og Hyrdro i Farben / Chemie. (vii)  Farben åtte noko slikt som 25 % av Hydro under krigen. Hydro hadde ein aksjepost Hydro i Farben/Chemie, men det stod ikkje kor stor. 

Utanom turistrutene, gror vegane att

Denne industrien var sentral i produksjon av mellom anna aluminium og kustgjødsel. På grunn av sine band til Hitler og nazistane, fekk dei gode avtalar og tente enorme summar. Norsk Hydro i Noreg støtta den norske nazistiske rørsla, og fekk fordelar av det. (viii) Dette er bakteppet for «tungvatn-aksjonen» i Rjukan. Vestmaktene måtte hindra at Hitler utvikla atomvåpen med norsk hjelp! (ix)

Bordellen i Block 24.

Fleire millionar menneskje vart drepne ved skyting (som på Austfronten), i gasskammera (som i Auschwitz-Birkenau), eller andre stader og på andre måtar.  Det var menneskje «systemet» ikkje «såg seg nytte i». Verdilause eller farlege etter arisk raseideologi.

Men viljen til å utnyta desse menneska til den ariske rasens fordel og vokster, verkar til å vera utan grenser. 

På side 88 i boka har Eddy de Wind denne fotnoten: «Nazistene etablerte bordeller i konsentrasjonsleirene for å få fangene til å samarbeide, jødiske innsatte hadde ikke tilgang. Kvinnelige fanger ble tvunget til prostitusjon. I Auschwitz lå bordellet i Block 24». Ein annan stad skriv han om unge jødiske kvinner som kanskje skulle til bordellen."

Det dei gamla glasa avspeglar i dag...

Kan du tenkja deg noko meir kynisk enn å tvinga unge kvinner til prostitusjon berre for å pressa endå meir forteneste ut av desse ulukkelege arbeidarane?

Det som ein gong var

Det var mellom anna dette eg gjekk og tenkte på der eg vart guida omkring. Eg gjekk på vegar bygde med blodslit. Eg kunne gå tørrskodd der fangar sleit seg til døde for å få fram grus og sand til støyping og steinsetjing.

Fangebriskane, der det ein gong låg ni fangar, står tomme, reinvaska og uten halm. Ingen ser etter blå fjell og lengtar heim. Rutene dei stirde gjennom, har vevkjerringar overteke. No er det dei som fangar og utnyttar sine med-skapningar!

Ingen skreik «Heraus», «Bevegung! Bewegung! Eile!», eller «Sweinhund!» til oss. Ingen mishandla oss med harde støvlar og tunge geværkolbar. No var leirane fylt med guidane sine monotone utleggingar. Av og til eit spørsmål, og elles lyden av skokledde føter over nedslitne golv.

Over alt i Auschwitz - Birkenau, - det synlege, låg ei usynleg uhyggje. Sjølv i refleksen i søledammane me så tankelaust steig over, og i dei grove glasrutene bakom sengekassane, stakk fortida andletet fram.

Usynleg synleg uhyggje....

-----------------------------
(i) Frå Eddy de Winds bok, side 64.
(ii) I Noreg brukte tyskarane på same måten dei russiske krigsfangane til bunkersbygging, vegar, kaianlegg og anna.
(iii) Frå side 91-92 i boka.
(iv) Etter det som finst på internett, betalte Farben Hitler-Tyskland nokre Deutzmark  pr. dag pr. arbeidar. Det var gradert der fagarbeidarar tente mest, ufaglærde menn og kvinner noko mindre, og barnearbeidarar minst. Men dette visste kanskje ikkje Eddy de Wind?
(v) Heretter berre «Farben».
(vi) Heretter berre «Hydro».
(vii) Heretter «Chemie».
(viii) Teke ned frå  https://www.skup.no – files PDFF,  den 09.07.23. Der er ein «Metoderapport: Hydros skjulte fortid» av Knut Gjernes og Gøran Skaalmo. Materialet er basert på artiklar i Dagens Næringsliv i perioden 2004 – 2005. (Denne og andre kjelder er grunnlaget for det eg skriv om Hydro.)
(ix) Etter krigen sat Noreg og att med store verdiar i vegar, jernbane og bygg, produsert gjennom dødsslitet til russiske krigsfangar. Uten Farben / Chemie  i Tyskland / Polen hadde me kanskje ikkje hatt Herøya, Årdal, Høyanger og dei andre industristadane me er stolte av! Eksperimenta i Auschwitz verkar verdlause ut frå biletet me får i mange kjelder, men i Farben-komplekset gjorde også viktig forsking me i dag har nytte og glede av.

----------------------- 

Det er forbode å bruka tekst eller b ilete frå denne bloggen uten skriftleg løyve frå meg.